Vi har nå signert kontrakt med Task og Valamis og gleder oss til å komme i gang med samarbeidet. Anskaffelsen vil bety at norske kommuner og fylkeskommuner kan se frem til en moderne kompetanseplattform som er skreddersydd for dagens og fremtidens behov, sier Sidsel Nordhagen, daglig leder i KS Digital.

Den nye løsningen vil gi norske kommuner en plattform som muliggjør samarbeid om å tilby ansatte relevante og oppdaterte opplæringstilbud. Dette er avgjørende i en tid der kommunesektoren står overfor betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde arbeidskraft.

Task, et norsk selskap med base i Oslo og lokalkontorer i Trondheim og Kristiansand, vil levere løsningen i samarbeid med den finske software-leverandøren Valamis. Valamis leverer teknologien, Task hjelper kommunene i å lykkes med sitt opplæringstilbud.

Den nye plattformen adresserer sentrale utfordringer:

• Brukervennlighet: Forenklet design, intuitiv navigasjon og avanserte verktøy for innholdsskaping av engasjerende læringsopplevelser.
• Strategisk fokus: Pålitelig dataanalyse gir innsikter som kan benyttes i kommunens strategiske kompetansearbeid.
• Effektiv funksjonalitet: AI-drevne verktøy for personaliserte læringsløp, sanntidstilbakemeldinger og innsiktsfulle analyser for å spore fremgang og suksess.

Jussi Hurskainen, administrerende direktør i Valamis, sier: «Dette samarbeidet gjenspeiler vår felles visjon om å transformere læring. Med AI-drevne, personaliserte verktøy muliggjør vi at ansatte i offentlig sektor utvikler ferdigheter som fremmer både personlig vekst og organisasjonens suksess.»

Lasse Hamre, direktør for forretningsutvikling i Task, legger til: «Task er stolte over å delta i dette ambisiøse prosjektet. Vi svært motiverte for å støtte kommunene med å bygge et digitalt læringsmiljø som matcher Norges lederskap innen offentlig styring.»

Plattformen vil også være tilgjengelig på norsk bokmål og nynorsk, med Valamis’ AI-oversettelsesverktøy som muliggjør flerspråklig innhold.

Implementering starter i 2025

Implementeringen av den nye plattformen starter på nyåret 2025. Oslo, Tromsø og Midt-Telemark kommuner er pilotkommuner, og opplæring av superbrukere og nøkkelpersoner i KS Digital er første steg. Deretter vil plattformen bli testet og pilotert før lansering i stor skala.

Deling og gjenbruk av data er en bærebjelke i all offentlig digitalisering. At vi nå etablerer en ny tjeneste som bygger på KS Læring, er et godt eksempel på hvordan vi reduserer dobbeltarbeid med anskaffelser og bidrar til effektiv utnyttelse av ressurser fremover, sier Nordhagen.

For mer informasjon, kontakt:

Lasse Hamre lasse@task.no

Innlegget Kommune-Norge velger Task og Valamis dukket først opp på Task.

Samarbeidet mellom Valamis og Task understreker en felles forpliktelse til å levere omfattende løsninger for læring og utvikling tilpasset behovene til nordiske organisasjoner og offentlig sektor.

Anskaffelsesprosess og utvelgelsesgrunnlag

Valamis ble valgt gjennom en konkurransepreget offentlig anbudsprosess. Denne prosessen innebar en grundig evaluering av ulike leverandører basert på flere kritiske kriterier. Spesielt fokus ble gitt til opplæring av ansatte, ekstern brukerveiledning, lederoppfølging og innholdsutvikling. I tillegg var avanserte rapporteringsverktøy for sporing av læring, gjennomføringsgrad og brukerengasjement essensielle. Valamis utmerket seg for sin evne til å integrere med eksisterende systemer. Disse faktorene, kombinert med Valamis’ dokumenterte suksess med å levere effektfulle læringsopplevelser, gjorde plattformen til det ideelle valget for Tolletaten.

«Vårt partnerskap med Valamis, som vil støtte Tolletatens innsats innen læring og utvikling, er et bevis på tyngden i vår felles ekspertise innen digital læring. Sammen har vi som mål å skape et sømløst og effektivt læringsmiljø som vil styrke medarbeiderne i Tolletaten,» sier Stig Robert Larsen, CEO i Task.

«Vi er beæret over å bli valgt av Tolletaten til å levere vårt læringssystem. Dette partnerskapet reflekterer vår forpliktelse til å levere høy kvalitet, skalerbare og innovative læringsløsninger som møter de unike behovene til offentlige organisasjoner i Norge. Vi ser frem til et vellykket samarbeid med Task og Tolletaten,» sier Valamis’ CEO Jussi Hurskainen.

«Vi ser frem til å videreutvikle vårt rammeverk innen læring og kompetanseutvikling sammen med Valamis og Task som vår valgte LMS-leverandør. Under anskaffelsesprosessen gjennomførte vi en grundig vurdering av alle tilbudene. Valamis utmerket seg tydelig i prosessen, og viste sin evne til å oppfylle våre strenge krav, spesielt deres evne til å levere en skreddersydd løsning til våre behov. Vi er sikre på at deres innovative løsninger vil styrke vår læringskultur,» sier Hilde Simenstad, HR-direktør i Tolletaten.

Med sitt nye samarbeid er Valamis og Task begeistret for å bringe skalerbare og innovative læringsløsninger til norske organisasjoner, og fremme en kultur for kontinuerlig forbedring og utvikling på tvers av bransjer og offentlige organisasjoner.

For mer informasjon, kontakt:

Jussi Hurskainen, CEO Valamis, +35 850 087 94 17, jussi.hurskainen@valamis.com

Lasse Hamre, Direktør for forretningsutvikling / Partner Task, +47 911 78 817, lasse@task.no

Om Valamis:

Valamis er en ledende leverandør av digitale læringsløsninger. Vårt moderne LMS styrker organisasjoner til å levere effektfulle læringsopplevelser som driver forretningsresultater. Med fokus på innovasjon og kundesamarbeid er Valamis forpliktet til å transformere fremtiden for læring.

Om Task:

Våre folk og verktøy er spesialisert på digital læring. Vi forstår mennesker og hvordan de reagerer på endringer. Vi forstår merkevarer og dyrker organisasjonenes unikhet. Med vår ekspertise kan vi hjelpe deg med å skape motivasjon, identitet, vekst og innflytelse. Med innsikt, læring og teknologi danner vi Norges ledende miljø for digitale læringsopplevelser.

Innlegget Task og Valamis leverer læringsplattform (LMS) til Tolletaten dukket først opp på Task.

BAMA Gruppen AS har valgt Valamis som sin læringsplattform (LMS) og vil bruke denne i sin satsingen på å bygge en lærende organisasjon. Ved å implementere Valamis’ LMS-løsninger, har BAMA som mål å forbedre talentpleie, bygge kapasitet og posisjonere seg som en arbeidsgiver i toppsjiktet i regionen.

«Vi er glade for å ønske BAMA Gruppen AS velkommen til Valamis-familien. Dette partnerskapet er ikke bare et bevis på robustheten i våre LMS-løsninger, men også i tråd med våre kjerneverdier om å fremme kontinuerlig læring og utvikling,» sier Jussi Hurskainen, administrerende direktør i Valamis. «Med BAMA som vår nye kunde, utvider Valamis sin allerede sterke tilstedeværelse innen dagligvare. Som et finsk selskap deler vi mange nordiske verdier med våre norske venner, noe som gjør dette samarbeidet spesielt viktig for oss.»

«Selv om Norge er et modent LMS-marked, klarer Valamis å vekke oppmerksomhet. Valamis bringer noe friskt og interessant til bordet. Dette gjelder spesielt Valamis’ brukervennlighet og evne til å støtte strategisk kompetanseutvikling. Vi ser frem til å følge Bama på deres læringsreise,» forteller Stig Robert Larsen, administrerende direktør i Task.

Valamis og Task er, med dette nye samarbeidet, begeistret for å bringe skalerbare og innovative læringsløsninger til norske virksomheter, og for å fremme en kultur for kontinuerlig forbedring og utvikling på tvers av bransjer.

For mer informasjon, kontakt:

Jussi Hurskainen, administrerende direktør, Valamis, +35 850 087 94 17, jussi.hurskainen@valamis.com

Lasse Hamre, direktør for forretningsutvikling / partner, Task, +47 911 78 817, lasse@task.no

Om Valamis

Valamis er en ledende leverandør av digitale læringsløsninger. Valamis’ moderne LMS gir organisasjoner muligheten til å levere virkningsfulle læringsopplevelser som skaper resultater. Med fokus på innovasjon og kundesamarbeid er Valamis forpliktet til å transformere fremtiden for læring.

Om Task

Våre folk og våre verktøy er alle spesialiserte innen digital læring. Vi forstår mennesker og vet hvordan de reagerer i endring. Vi forstår merkevarer og dyrker unikheten til organisasjoner. Med vår ekspertise kan vi hjelpe dere med å skape motivasjon, identitet, vekst og endring. Med kompetanse innen innsikt, læring og teknologi utgjør vi Norges ledende miljø innen digitale læringsopplevelser.

Innlegget Valamis og Task leverer den nye læringsplattformen til BAMA dukket først opp på Task.

Task, kjent for sin innovative tilnærming til læring og utvikling, vil gjennom denne avtalen hjelpe Equinor med å oppnå sine mål, og videreutvikle sine ansattes kompetanse. Avtalen trer i kraft umiddelbart. Task skal blant annet samarbeide tett med Equinor University for å skreddersy og levere digital læring for Equinor globalt.

«Vi er utrolig stolte og glade for å ha inngått denne avtalen med Equinor. Dette er et bevis på den kvaliteten vi står for, og for vår evne til å møte kravene til en global energigigant som Equinor er.»

Stig Robert Larsen, administrerende direktør i Task

Om Task

Task er en helhetsleverandør innen læring og kompetanseutvikling. Med innsikt og kreativitet skaper vi verdi gjennom skreddersydde læringsopplevelser, EdTech og støtte til L&D avdelinger.

For ytterligere informasjon om avtalen, kontakt salgssjef i Task, Jonas Jøssund. E-post: jonas@task.no. Telefon: 4561 2732.

Innlegget Task signerer langvarig rammeavtale på digital læring med Equinor dukket først opp på Task.

Å friste ansatte bort fra konkurrerende bedrifter kan virke som en løsning på kort sikt, men det kan også være et tveegget sverd. Flytting av arbeidskraft fra et sted til et annet er et nullsumspill som på den ene siden skaper vinnere og på den andre siden tapere. Enkelte bransjer tømmes for sårt nødvendig kompetanse. Når bedrifter konkurrerer om de samme talentene ved å tilby stadig høyere lønninger, skaper man en usunn lønnsspiral.

Politikerne roper: «Vi trenger flere hender her. Vi trenger flere hoder der.» Men det hjelper ikke at politikerne overbyr hverandre. Problemet er at befolkningen ikke øker raskt nok, og de aller fleste i yrkesaktiv alder er allerede opptatt i jobben de har. Det finnes med andre ord ikke nok folk tilgjengelige for å oppfylle politikernes løfter. Vi kommer ikke nærmere visjonen om en bedre fremtid så lenge det underliggende problemet, mangelen på kompetanse, forblir uløst.

Antallet hoder er dessuten et svært upresist mål på kompetanse. World Economic Forums Future Skills Report for 2023 anslår at 44% av arbeidstakerne må utvikle nye kunnskaper og ferdigheter  i løpet av de neste fem årene. Dette betyr at arbeidstakere som ikke holder tritt, fortsatt vil telle som hoder, men kompetansen de har vil bli mindre relevant.

I stedet for å telle hoder, bør vi begynne å telle kompetanser. Ved å flytte fokuset fra hoder til kompetanser, åpner vi opp for konstruktive løsninger som kan bidra til å dekke kompetansebehovet nå og i fremtiden. Vi må benytte de mulighetene vi har, og her er noen av dem.

AI – redningen som kom i grevens tid

Vi bør frykte mangelen på kompetanse mer enn at AI tar jobbene våre. Etter at AI har vært allment tilgjengelig i et halvt års tid, ser vi allerede nå hvordan vi får kraftfull hjelp med kompetansemangelen. AI og automatisering gir oss verktøy for produktivitetsøkning. Medarbeidere kan nå fokusere på mer kompetanseintensivt arbeid når repetitive oppgaver blir automatisert. Roboter kan overta flere fysisk krevende arbeidsoperasjoner, noe som også reduserer ulempene som følger med slitasje.

Mange og enhver ønsker seg en assistent på jobb. Nå er assistenten bare et tastetrykk unna. Kunnskapsrik og dannet gir AI god hjelp med kompetanseintensive oppgaver. Mange har gode erfaringer med å bruke AI som assistent i arbeidet. AI kan hjelpe med tidsstyring, informasjonssøk, planlegging og tekstarbeid. Allerede finnes det en rekke spesialiserte AI-plugins som gir uvurderlig hjelp innen en rekke fagområder. En av mine kollegaer bruker AI som assistent til å klargjøre store datasett og bearbeide disse – en kompetanse han tidligere måtte søke utenlands for å finne. AI-baserte analyseverktøy kan raskt skanne store datasett for å identifisere trender, mønstre og avvik som menneskelige analytikere kan gå glipp av.

Forutse fremtiden

En av de mest kritiske kompetansene for fremtiden er dataanalyse og tolkning. Den økende mengden tilgjengelige data gir en uvurderlig ressurs for organisasjoner, men denne ressursen må utnyttes riktig. Nå hjelper AI oss med å forstå og bruke data mer effektivt, noe som også gir oss muligheten til å ta informerte beslutninger basert på fakta og statistikk.

Prediktive analyser drevet av AI kan hjelpe oss å forutsi fremtidige behov, enten det er innen kundeadferd, markedsutvikling eller ressursallokering. Dette gir organisasjoner muligheten til å handle proaktivt og oppnå en betydelig konkurransefordel.

Andre kompetanser som er høyt verdsatt for fremtiden, inkluderer digital kompetanse, kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, informasjonssikkerhet, bærekraft og mangfold. Har din virksomhet begynt å dyrke disse kompetanseområdene?

Rekrutter globalt

Teknologien har revolusjonert måten vi rekrutterer kompetanse på. Den digitale tidsalderen har åpnet dører for å søke etter talenter globalt uten å være begrenset av geografiske grenser.

Digitale samarbeidsverktøy og virtuelle arbeidsmiljøer har forandret arbeidshverdagen. Vi jobber nå sammen på tvers av steder og tidssoner. Dette betyr at organisasjoner ikke lenger er bundet av å rekruttere lokalt. De kan søke etter talenter i ulike deler av verden og sette sammen globale team som bringer mangfoldig kompetanse til prosjektene.

Online plattformer og profesjonelle nettverk som LinkedIn gjør det enklere enn noensinne å finne potensielle kandidater med spesifikke kompetanser, uavhengig av hvor de befinner seg.

Kompetanse er bærekraftig

Vi må fortsette å investere i kompetanseutvikling for å sikre en bærekraftig fremtid for bedriften. Hvis bedriftene tar et større ansvar for kompetanseutvikling gjennom innovative opplæringsprogrammer, dyrker talenter internt og samarbeider med utdanningsinstitusjoner, vil de kunne oppnå en betydelig konkurransefordel fremfor bedrifter som ikke gjør det.

Det bor et uutnyttet potensial i den kompetansen som allerede finnes i organisasjonen – den må bare utløses. Mange har gode erfaringer med mentorprogrammer. Mentorer er tradisjonelt mye brukt innenfor ledelsesfeltet. Her etableres læringsfelleskap mellom erfarne ledere og aspirerende ledertalenter. Det vil alltid være medarbeidere som er mer kompetente enn andre innenfor en rekke kompetanseområder. Derfor kan mentormodellen med fordel også anvendes på fremtidsrettede kompetanser som mangfoldskompetanse, digital kompetanse, bærekraftskompetanse, kritisk tenkning og så videre.

Den lærerike arbeidsflyten

Å delta i prosjekter gir verdifull læring. Det gir medarbeidere muligheten til å utvide sine kompetanser og utvikle nye ferdigheter. Prosjekter bør designes spesifikt med tanke på å fremme læring. Dette kan inkludere prosesser som oppmuntrer til refleksjon og kunnskapsdeling. Å etablere et miljø med psykologisk trygghet er avgjørende for at medarbeidere skal tørre å utforske uoppdagede muligheter og ideer.

Konklusjon: Planlegg for fremtidens kompetansebehov

Det norske arbeidsmarkedet står overfor utfordringer når det gjelder å rekruttere nødvendig kompetanse for fremtiden. Vi har nå en unik mulighet til å omdefinere vår tilnærming til kompetanseutvikling og rekruttering ved å ta i bruk innovative strategier og teknologiske verktøy.

La oss fortsette å utvikle våre egne ansatte, og vi har sett hvordan AI og automatisering allerede har begynt å forvandle måten vi avhjelper kompetansemangelen på.

I dag har vi den innsikten og de verktøyene som trengs for å i større grad planlegge for fremtidens kompetansebehov. Ved å bruke data og avansert analyse kan vi forutsi kommende kompetansebehov med større presisjon og forberede oss i forkant.

La oss ta denne muligheten til å skape en bærekraftig fremtid for våre kompetansebedrifter ved å fokusere på kompetanser i stedet for hoder.

Innlegget Når det ikke er nok hoder, tell kompetanser i stedet: Strategier for å møte kompetansemangelen i norske bedrifter dukket først opp på Task.

Det ble et spennende møte med en stolt og inspirerende fagskolekultur med store ambisjoner om å utvikle fagutdanningene innen regnskap, jus og bærekraft. Vi hadde en stram tidslinje. Her var det bare å brette opp ermene.

Hva var viktig for å lykkes?

1. Trygge, tverrfaglige team

Det første vi fokuserte på var å danne kompetente, tverrfaglige prosjektteam for hvert av fagområdene. I gode team er det trygghet og tillit. Trygge team er åpne for ideer og nyskaping. Derfor:

• Alle prosjektdeltakerne var involvert fra start og tok eierskap til prosjektet.
• Alle støttet og bisto hverandre – vi kom frem til løsninger sammen.
• Alle var endringsvillige og fleksible.
• Tydelig ansvars- og rollefordeling.
• Alle fikk innsikt i hverandres fag og styrker/muligheter.
• Kommunikasjon og dokumentdeling på Teams.

Resultatet av teamets innsats ble større enn summen av hva de enkelte medlemmene hver for seg ville klart å yte.

2. Et klart mandat og en påkoblet styringsgruppe

NKI opprettet beslutningsdyktige styringsgrupper som tydelig navigerte oss i riktig retning. For meg som prosjektleder i en ny organisasjon, var styringsgruppene til stor støtte underveis. De ga oss klare mandat og klare mål og retningslinjer å jobbe ut fra. Jeg har erfaring fra utallige prosjekter, og det er ikke alltid at støtten fra toppen er like tydelig som i NKI. Det bidro i stor grad til at vi lyktes i dette prosjektet.

3. Brukertesting

Vi utførte omfattende brukertester med studenter for å få deres innspill. Gjennom brukertesting sørget vi for å:

• Dobbeltsjekke om valgene prosjektgruppen tok, fungerte som planlagt.
• Sikre brukervennlighet og optimal faglig kvalitet.
• Ha studenten i sentrum.

 Vi klarte det! Nå kan studenter innen regnskap, jus og bærekraft lære når og hvor det passer for dem. Takk til NKI for et inspirerende oppdrag.

Etterspill

Men vent. Det er mer.

Som et resultat av prosjektene jeg har beskrevet ovenfor, har NKI invitert oss inn i Faglig råd for Prosjektlederskolen. Prosjektlederskolen gir en komplett kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet direkte. NKI samarbeider med arbeidslivet og aktører i bransjen for å sikre at utdanningens læringsutbytte til enhver tid er relevant.

«NKI Nettstudier og Task har gode erfaringer med tett samarbeid om faglig utvikling. Når kunnskap og innovasjon forenes, åpnes dørene til uendelig læring og vekst», uttaler Lana Berglund, Seksjonsleder i NKI Nettstudier

Task bringer inn ekspertise og erfaring med prosjektledelse og forståelse for markedets behov. Slik vil NKI sikre at Prosjektlederskolen forblir nyskapende, aktuell, og i tråd med behovene for prosjektledelse i næringslivet.

Vi i Task takker for tilliten, og vi er veldig begeistret for denne muligheten. God prosjektledelse er nøkkelen for å lykkes i alle prosjekter. I samarbeidet med NKI får vi mulighet til å bidra til å skape morgendagens prosjektledere.

Innlegget «Når kunnskap og innovasjon forenes, åpnes dørene til uendelig læring og vekst» dukket først opp på Task.

Task eies helt og holdent av de ansatte og har ambisjoner om å utvikle digitale læringsopplevelser i et sterkt voksende marked. Nå er blikket rettet mot fremtiden og mulighetene som ligger i kunstig intelligens.

Vi styrker styret med erfarne styreproffer som kan strategi, har sterk teknologiforståelse og som har erfaring og kunnskap om SaaS-baserte forretningsmodeller. Vi rigger selskapet for ytterligere vekst og skal utnytte alle muligheter som nå ligger foran oss, sier CEO Cecilie Kløvstad.

Bente Sollid Storehaug er en av Norges fremste strateger innen digitalisering og transformasjon. Hun er kjent som en av internettets mest innflytelsesrike stemmer i Norge. Nylig ble hun hedret med den prestisjetunge Gulltaggen Ærespris for sine bidrag til det digitale feltet gjennom mange år. Bente har fremtredende styreverv i medie-, retail-, telekom-, utdannings- og teknologiselskaper. Hun er kanskje best kjent som grunnleggeren av Digital Hverdag, som under navnet Cell Network gikk på børs i Stockholm på slutten av 90-tallet. På den tiden hadde selskapet en markedsverdi på 9 milliarder svenske kroner, noe som gjorde det til Europas største konsulentselskap innen nettbasert tjenesteutvikling og det tredje største i verden. Selskapet er i dag notert på Oslo Børs under navnet Bouvet ASA.

Bente er svært ettertraktet og ser frem til å lede styret i Task.

Jeg motiveres av muligheten til å jobbe med vekstselskaper ledet av sterke gründere. Task leverer suverent gode digitale læringsopplevelser og har en imponerende kundeliste. I dagens uforutsigbare verden må organisasjoner mestre både nye strategier, forstå og tilpasse seg nye reguleringer og adoptere nye teknologier. Vinnerne vil være de som dyrker en kultur for livslang læring, sier nyvalgt styreleder Bente Sollid Storehaug.

Chul Christian Aamodt blir også med i styret i Task. Han er aviseier og en del av ledelsesteamet i Europower, med DN Media Group som største aksjonær.

Som styreproff og investor gir Chul verdifull bistand til vekstselskaper på vei mot internasjonalisering. Chul har omfattende erfaring fra EdTech-bransjen gjennom oppbyggingen av suksessselskapet Mintra AS. Som markedsdirektør og partner skapte han betydelig verdi og bygde et omfattende nettverk. Han spilte en avgjørende rolle i å gjøre Mintra til en ledende leverandør av digital opplæring for olje- og energisektoren. Mintra gikk på børs med en inngansverdi på 1,3 milliarder.

Jeg har fulgt Task-teamet fra sidelinjen i over 20 år. Jeg har enorm respekt for verdien de skaper for kundene sine. De leverer læringsopplevelser i verdensklasse og jeg ser frem til å jobbe med selskapet som styremedlem, sier Chul Christian Aamodt.

Innlegget Bente Sollid Storehaug blir ny styreleder i Task dukket først opp på Task.

Universell utforming er ikke vanskelig når man vet hvilken oppskrift som skal til for å gjøre e-læring tilgjengelig for alle. Her er noen enkle grep for å skape et mer inkluderende digitalt opplæringstilbud:

1. Legg til rette for tekst-til-tale

Tekst-til-tale-teknologi gir deltakerne muligheten til å få innholdet lest opp for seg. Ved å følge tipsene nedenfor vil du samtidig legge til rette for at innholdet blir forståelig ved bruk av denne teknologien.

2. Skriv klarspråk. Skriv enkelt.

Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, setningsoppbygging og struktur at leserne finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den. Skriv aktivt. Aktivt språk betyr at de aller fleste setningene er det noen (subjekt) som gjør (verb). Korte setninger er fint. Bruk ord som alle forstår. Unngå intern sjargong, forkortelser og tekniske termer.

3. Bruk overskrifter og underoverskrifter

Universell utforming av overskrifter med systematisk bruk overskriftsnivåer.

Bruk overskrifter og underoverskrifter til å organisere og strukturere innholdet. Det gjør det lettere for deltakeren å navigere og forstå innholdet. I mange forfatterverktøy kan du markere hovedoverskriften med H1 og deretter H2, H3, og så videre, for å markere riktig overskriftsnivå. Det er viktig for å få frem budskapet på en logisk måte til en deltaker som bruker tab-tasten til å navigere med.

4. Bruk beskrivende bildetekst og alternativ tekst

Med beskrivende bildetekst kan du forklare bilder, diagrammer og figurer. Bruk alternativ tekst for å gi en tekstbasert beskrivelse av bilder for de som bruker skjermlesere.

5. Bruk tabeller og lister

Bruk tabeller og lister til å organisere og presentere informasjon i et klart og lettfattelig format.

6. Bruk farger og kontrast effektiv

Viktig informasjon kan forsvinne når bildet ses i gråtoner.

Bruk farger og kontraster for å fremme budskapet ditt gjennom bildebruk, layout og i tekst. Husk at budskapet fortsatt skal være forståelig når det sees i gråtoner av deltakere med fargeblindhet.

7. Tekst alle videoer

Sørg for at film er tekstet. Det gir både visuell- og lydinformasjon til deltakerne. Teksting er en hjelp til døve eller tunghørte, og til alle andre som ønsker å lære når de for eksempel reiser kollektivt, og ikke vil forstyrre sine medpassasjerer.

8. Bruk tastaturnavigering

Sørg for at innholdet er navigerbart med kun tastatur.  Noen deltakere har ikke mulighet til å  bruke mus. Test siden etterpå. Er du sikker på at en klikk-og-dra oppgave kan manøvreres med tastaturet?

9. Velg interaktive oppgaver med omtanke

Interaktive oppgaver kan være utfordrende for mange. Mange vil trenge ekstra tid til å orientere seg på siden og forstå hva den handler om. Vær spesielt oppmerksom på:

Hotspots på bilder

Bildet og hotstpoten utgjør tilsammen et helhetlig budskap til deltakeren. Hva skjer når man ikke ser hele bildet?

Klikk og dra-oppgaver

Er det mulig å finne objektet og slippe det på riktig sted hvis deltakeren har synshemninger? Tenk også på brukere med bevegelshemninger som kan ha utfordringer med å bruke mus.

Karuseller og slidere

Disse øvelsene kan være vanskelige for brukere med synshemminger å navigere i. De vil ofte ikke få oversikt over alle navigasjonsmulighetene.

Tidsbegrensninger

Tidsbegrensning på spilløvelser kan gjøre oppgaven umulig for enkelte deltakere.

Det setter deltakere som må bruke mye tid til å orientere seg på siden i en i vanskelig situasjon. Øvelsene kan skape stress for noen brukere, spesielt de med lærevansker eller ADHD.

Varianter av puslespill

Øvelsene er svært krevende for de som ikke ser godt nok.

Spill og gamification

Spill og gamification kan favorisere seende og de med god motorikk. Når deltakerne ikke kan delta på like vilkår, vil konkurransen oppleves som urettferdig.

10. Test og valider den universelle utformingen

Test på en bred og variert gruppe brukere for å undersøke om kurset faktisk er universelt utformet. Bruk forskjellige enheter og nettlesere for å sikre at innholdet er tilgjengelig overalt. Husk å sjekke tastaturnavigeringen for å finne mulige blindveier. Test også hvordan skjermlesing fungerer. Grundig testing vil avsløre manglene og bidra til et godt resultat.

Ved å følge disse tipsene og inkludere tilgjengelighetshensyn i designprosessen, vil e-læring kunne gjøres mer tilgjengelig for alle deltakere.

Innlegget Hvordan legger man til rette for universell utforming innen e-læring? dukket først opp på Task.

«Etter å ha evaluert ulike læringsteknologipartnere, falt valget på Valamis. Valamis har solid erfaring innen læring og utvikling. Teknologien deres vil møte nåværende og fremtidige behov som våre private og offentlige kunder opplever», sier Cecilie Kløvstad, administrerende direktør i Task. «Våre felles nordiske verdier og lidenskap for å skape bedriftskulturer som motiverer til læring og utvikling, vil være grunnleggende i vårt partnerskap,» fortsetter Kløvstad.

«Vårt samarbeid med Task markerer vår første forhandleravtale. Dette partnerskapet gir oss mulighet til å utvide vår tilstedeværelse i de nordiske markedene, spesielt i Norge, hvor Task er en ledende leverandør av digitale læringsopplevelser. Vi er sikre på at dette partnerskapet vil hjelpe oss å styrke vårt fotfeste i regionen og slik at flere kunder får tilgang på våre fremragende læringsløsninger,» sier Jussi Hurskainen, administrerende direktør i Valamis.

For mer informasjon, kontakt Simen Slinde Halvorsen.

Innlegget Valamis og Task inngår samarbeid for å tilby de beste læringsløsninger for Norge dukket først opp på Task.

Den første refleksen er kanskje å anskaffe ny teknologi som kan løse flokene. Men det er mennesker som må stå for selve forandringen. Denne omstillingen må også HR gjennom.

HR må gå foran for å skape nye måter vi kan jobbe sammen på.

Alternativet til dagens akutte mangel på kompetente søkere blir å oppgradere. Vi må «reskille» og «upskille» de medarbeiderne vi faktisk rår over. Vi må lære nye ting, og vi må lære nye ting på nye måter. Vi må elske læring.

HR må elske å lære nye ting om sine ansatte. Og HR må tilrettelegge for at de ansatte kan inspireres til å lære. Til å prøve, feile, ikke gi opp, fortsette å lære.

De som migrerer fra statisk tilstand til et growth mindset vil bli vinnerne. Kontinuerlig læring må inn i bedriftens DNA. Med omstilling og læring følger det naturligvis frustrasjon og smerte, men denne smerten må være noe vi ønsker oss.

Walk the talk

Gjennom pandemien satte det seg en digital tretthet hos folk. Alt foregikk på nett, både møter, kaffepauser – og læring. Det være at trettheten ikke bare skyldes mediet, men ledelsens grunnholdning til opplæring av de ansatte?
At selv ved overholdelse av minstemålet, det som handler om compliance, hva en ansatt må kunne for å gjøre jobben, har man sett på digital opplæring som et sted der man kan spare penger. Fly, hotell og seminarer med påfølgende avspasering, ansatte borte i dagevis fra jobben på obligatoriske kurs. Selvsagt koster det. Vi har løst dette digitalt, trodde vi.

Det har dermed satt seg fast en oppfatning om at e-læring = billig læring. «Skills» blir tilbudt på boks fra mange tilbydere, og det er fristende å velge de løsningene som koster minst.

Problemet er bare dette: Du kan ikke laste ned skills fra skyen. Ferdigheter er noe du tilegner deg ved å bruke kunnskapen. Du lærer når du gjør noe.

HR Norges undersøkelse avdekker at rekruttering troner øverst på lista over strategiske grep man tar for å sikre at ens egen bedrift forblir konkurransedyktig. «Reskilling» har blitt viet svært lite oppmerksomhet.

Dersom din bedrift skal hevde seg om tre-fire år, må det etableres en læringskultur, som gjennomsyrer hele organisasjonen. Du kan ikke lene deg på at teknologien alene skal kunne omskolere, reskolere og nyskolere. Du må etablere læring som en del av kulturen.

You’ve got to walk the talk. Først da fungerer det.

Læring i team

9 av 10 arbeidstakere sier de ønsker å beholde fleksibiliteten som blant annet hjemmekontoret ga dem, og mange av dem vurderer til og med å slutte om de ikke blir tilbudt dette. Man har med andre ord fått smaken på valgfrihet.
HR må gå i bresjen for å utvikle nye arbeidsformer, for å møte dette nye kravet om fleksibilitet. Det kan handle om mer enn bare ønsket om mer autonomi, undersøkelser viser det er rom for å tenke nytt omkring teamarbeid. Svært lite kan løses av individer alene lenger, til det er mange oppgaver blitt for komplekse.

Kan hele teamet få ansvar for hvor og når de vil møtes? I dag er ikke dette en mulighet for medarbeidere i fire av fem bedrifter, og i offentlig sektor har bare 12 prosent denne valgfriheten.

Eksperimentet som læringsarena

Hvordan kan vi skape nye arenaer for læring, og læring i nye team? Vel, la oss si at din bedrift skal bygge en ny fabrikk, der dere skal fremstille et helt nytt produkt. Du besitter kjernekompetansen, men det meste må kanskje læres fra bunnen av. Behovene er legio. Du trenger prosessoperatører, ingeniørkompetanse, programmerere, prosjektledelse, kommunikasjonstjenester, kjemikunnskap, materiallære, logistikk, transport, teamledelse, økonomer, planleggere.

Hva om dere først bygget en virtuell fabrikk, som simulerte prosessen, og tilordnet rollene som skal fylles. Hvor mange av dine ansatte tror du ville ha ønsket å delta i et slikt eksperiment? I dette digitale eksperimentet skjer ingen ulykker. Bare læring.

Alt som skjer i den virtuelle fabrikken kan monitoreres, måles og analyseres. Bygges om for å unngå nye feil. Jeg blir nesten svimmel når jeg tenker på hvor mye læring som kan oppstå i et slikt scenario.

Gå ut i organisasjonen og spør. Hvem vil være med?

Jeg hadde blitt med. Som pedagog og ekspert på læring ville jeg kastet meg begjærlig inn og ønsket å bidra metodisk. Og tenk deg mylderet av idéer og teamwork som ville ha oppstått. Hvordan ville ditt lag ha løst oppgaven, og hvordan hadde de skaffet seg ny kunnskap?

HR og kompetansegapet

De siste årene har mange implementert ny HR-teknologi for å effektivisere arbeidet, effektivisere læringsprosessene, spare penger. I hvilken grad har HR selv maktet å holde tritt med teknologien, datafangsten, utnyttelsen av big data som en faktor for å utnytte sine ansatte optimalt?

Kompetansegapet er fortsatt et juv for mange. Ikke alle ansatte vil klare å bygge bro mellom sitt nåværende ståsted og det som forventes av dem, dersom du ikke finner nye måter du kan inspirere dem til innsats.

HR er i økende grad med i toppledelsen og de taktiske avgjørelsene. I større grad med som påvirker til lederverdier og kultur. Det skulle bare mangle, for det er HR som kjenner de ansatte best.

Hvordan opplever hver enkelt ansatt at bedriften gir utviklingsmuligheter, fleksibilitet og ansvar, utvikling og en følelse av å bety noe for arbeidsgiver?

Svaret kan ligge i hva du gir dem å strekke seg etter. For læring skjer der man sammen setter kunnskap ut i livet. Det må aldri bli en salderingspost, det bør bli den nye kulturen.

Innlegget Du kan ikke bare laste inn nye skills fra skyen dukket først opp på Task.