Slik kommer du i gang med digital læring i din virksomhet

Pandemien tvang mange virksomheter til å legge om til digital læring nærmest over natten. Virksomhetens samlede digitale kompetanse er i dag milevis foran nivået fra før pandemien. Både kursholdere og kursdeltakere har utviklet seg enormt. Denne kompetansen er et godt fundament å utvikle et raffinert digitalt kurstilbud på.

Min anbefaling er å ta utgangspunkt i de digitale virkemidlene dere har blitt vant med å bruke. Å flytte det fysiske klasserommet over i et digitalt møterom kan vi kalle for digital opplæring på nivå 1. Det er fint å tenke at et kurstilbud på nivå 1 i dag er utrolig mye mer raffinert enn det ville vært for bare få år siden. Etter hvert som virksomheten utvikler sin digitale pedagogiske kompetanse, kan man etter hvert få behov for utvikle et kurstilbud på nivå 2 og 3.

Nivå 1: Det engasjerende digitale klasserommet

Nettpedagogikk på nivå 1 ligner på tradisjonell klasseromsundervisning eller opplæring i møterom. Den viktigste forskjellen er at vi har fjernet det fysiske rommet. I stedet deltar man via videokonferanse fra det stedet den enkelte deltaker befinner seg på.

 

Den vanligste fellen kursholderne går i er at de i liten grad aktiviserer deltakerne. Læring er en aktivitet og det skal man alltid planlegge for.

Undervisningsprinsippene MAKVIS er like viktige på nett som i det fysiske rommet.

Bruk mulighetene som finnes i deres videokonferansesystem: Still spørsmål og be om svar i chatten, gi gruppeoppgaver og fordel deltakerne i grupperom og/eller hold avstemninger. I tillegg kan du bruke digitale delingsverktøy. Her finnes det utallige hjelpemidler der mange av dem kommer i gratisversjoner for avgrenset bruk. Jeg nevner noen: Mentimeter til avstemminger, konkurranser, ordskyer med mer. Miro til samarbeidsoppgaver. Wonder.me til dialoger i små og store grupper. Test ut og se om det passer for ditt prosjekt.

Nivå 2: Interaktive e-læringskurs

 

Mens nettpedagogikk på nivå 1 krever synkron deltakelse, at alle deltar på samme tidspunkt, åpner nettpedagogikk på nivå 2 for asynkron deltakelse. Deltakeren kan i tillegg til å ta kurset hvor de vil, ta kurset når de vil. Det enkleste stedet å starte er å ta opptak av en videokonferanse og deretter gjøre det tilgjengelig på nett. Dessverre vil man ikke kunne bruke chat, grupperom og avstemminger når videomøtet sees i opptak. For å skape interaktivitet kan du i stedet utvikle e-læringskurs.

Det finnes en rekke verktøy for utvikling av e-læring. Jeg anbefaler dere å velge et forfatterverktøy som produserer SCORM-filer (Sharable Content Object Reference Model). Det er en internasjonal standard for deling av data fra et e-læringskurs til et LMS (Learning Management System). Du vil lære mer om det lengre nede i artikkelen. Velg SCORM. Da står du bedre rustet når du vil utvikle virksomhetenes digitale kurstilbud til nivå 3.

Ved hjelp av et forfatterverktøy kan du kombinere tekst, bilde og video med engasjerende læringsaktiviteter som problemløsing, utforsking eller deling, avhengig av hva som er mulig med det aktuelle forfatterverktøyet. Hvis jeg skulle gi et tips, vil det være å legge til rette for stor grad av interaktivitet og passe på at du varierer mellom deduktiv og induktiv pedagogikk. Altfor mange tilbyr kun deduktiv pedagogikk, det vil si at man først presenterer faginnholdet for deretter å gi oppgaver for å sjekke at deltakeren har forstått og lært. Denne formen er dessverre demotiverende i lengden. Bruk også induktiv pedagogikk. Da starter man med å spørre deltakerne. Hva ville de gjort i denne situasjonen? Etterpå oppsummerer du med anbefalt løsning. Induktiv pedagogikk er ofte mer motiverende.

Nivå 3: Systematisk kompetanseheving av hele organisasjonen

For å sette digital læring i system trenger man et LMS, et Learning Management System. Fra LMSet skal virksomheten administrere opplæringsaktiviteten og tilby kurs som bidrar til å utvikle virksomheten. Et LMS holder orden på kursdeltakerne, som regel betyr det alle som jobber i virksomheten. Derfor er det smart å velge et LMS som kan integreres med virksomhetens personalsystem.

I LMSet får deltakerne tilgang på kurstilbudet. Det kan for eksempel være e-læringskurs som dere har utviklet selv eller som dere har kjøpt fra andre leverandører. Her kan dere også oppbevare opptak av videokonferanser og annet faginnhold, blant annet i PowerPoint-, pdf- eller filmformat.

Når en deltaker gjennomfører et e-læringskurs som er basert på SCORM-standarden vil LMSet kunne registrere om deltakeren har gjennomført kurset og eventuelt bestått en sertifiseringstest. På denne måten holder dere oversikt over kompetansen i virksomheten.

Min anbefaling er å velge et LMS som pusher ut læringsinnholdet i de kanalene der deltakeren oppholder seg. Du vil kunne sende en kursinvitasjon på e-post og deltakeren kan starte kurset ved å klikke på lenken. På samme måten vil du kunne pushe innhold til smart-telefoner og deltakerne kan ta kurset mens de er på farten.

Til slutt

Det tar tid å bygge opp kompetanse på digital kompetanse. Definer roller og oppgaver og legg en plan for hvordan dere skal dyrke deres lærende kultur. Kultur og infrastruktur på nettlæring vil sammen bli en viktig kraft mot fremtidens mål.