Vil du bli en bedre foredragsholder?

Kan ord endre adferd? Det er den reelle utfordringen du står overfor når du planlegger ditt foredrag. For hvorfor skal du holde et foredrag hvis det ikke skulle føre til noe? Du kan gjøre et hav av forberedelse – det skjer uansett ikke alene ved at du setter deg inn i faget, men ved at du klarer å skape engasjement i tilhørerne dine.

Av Lasse Hamre

Misforstå meg rett – du må selvfølgelig vite hva du snakker om, og det er viktig å sette av tid til å planlegge innholdet ditt. I planleggingsfasen lærer du selv det du ønsker å lære bort til andre.

Å lære er en aktivitet. Inntil videre er det bare du som har vært aktiv. Ønsker du å få andre til å lære, må du derfor tenke forbi hva du skal si og hvordan du skal si det, og tenke på hvordan læringen skal skje. Å være en god foredragsholder handler i stor grad om å flytte fokuset fra deg og til tilhørerne dine. Da er det nyttig å bruke en god, gammel huskeregel:

MAKVIS

M for Motivasjon

Finn ut hva som motiverer deltakerne til å delta på ditt foredrag. Motivene er som oftest ulike. Noen kommer fordi de må, andre kommer fordi de er interessert. Interesse springer ut fra behov, og med godt forarbeid kan du finnet ut hva som er behovene i målgruppa. Hvilke situasjoner er det de opplever der din kunnskap kan være nyttig? Ditt opplegg skal være et positivt svar på spørsmål som «hvorfor skal jeg bruke tid på dette?» og «hvordan er dette relevant for meg?».

A for Aktivisering

Læring er en aktivitet. Du må på en eller annen måte få aktivisert deltakernes mentale strukturer. Det som skjer i hjernen kan være vanskelig å lese i ansiktene på deltakerne. Du vil kanskje se tente øynene eller et interessert kroppsspråk. Da vet du at hjernen henger med.  Men du kan også bare sørge for å aktivisere deltakerne ved å gi konkrete oppgaver. Avstemning ved hjelp av håndsopprekning, summegrupper to og to, eller gruppeoppgaver er aktiviserende metoder.

K for Konkretisering

Gå alltid mot det mest konkrete.  Mens teori er abstrakt vil eksempelet være konkret. Så la meg gi deg et eksempel.

Du har kanskje tatt et førstehjelpskurs i løpet av livet. Når opplevde du at du virkelig lærte hjerte-lungeredningen? Var det ved å se hjerte-lungeredning på plansje eller film, eller fikk du øve på en dukke? I dette tilfellet er øvelse det mest konkrete eksempelet på førstehjelp i kurssammenheng.

Hva så når du jobber med noe mer abstrakt, la oss si grønne anskaffelser.  Det kan være fristende å forelese om anskaffelsesreglementet. Det vil i lengden bli tørt. Still deg så spørsmålet: «Hva er det mest konkrete?». Det opplevde behovet vil være mer konkret, og den faktiske tjenesten eller produktet du anskaffer vil være mer konkret. Tenk på hvordan du kan bringe det inn i undervisningen.

V for Variasjon

Det er viktig å variere – stemmebruk – metode – virkemidler – alt – repetisjon av virkemidler kan fort bli kjedelig.

I for Individualisering

Best mulighet for individualisering har du når du snakker med folk én til én. Da er dere i dialog, innholdet gjøres automatisk felles, og du kan tilpasse ut fra den umiddelbare tilbakemeldingen du får.

Jo større avstand eller flere som er til stede, jo vanskeligere er det å individualisere, men du kommer langt med litt research. Let etter tema, ord og eksempler som treffer gruppen.

Den enkleste måten å individualisere på er imidlertid å overlate mye av det som skjer i rommet til deltakerne. Spør for eksempel «hva er det som motiverer deg?». Få dem til å diskutere med sidemannen. På denne måten fyller deltakerne kurset med egne opplevelser som er unike for hvert enkelt individ.

S for Samarbeid eller Sosialisering

I det deltakerne kommer inn i det fysiske eller virtuelle rommet starter sosialiseringsprosessen. Gruppen er usikker, og søker trygghet i å finne ut hvilke regler som gjelder og man opplever seg akseptert. Er det for eksempel lov å stille spørsmål? Hvis jeg stiller spørsmål, vil noen synes jeg er dum da? Du må legge til rette for trygghet og gode arbeidsbetingelser slik at folk tør å delta. Gjennom deltakelse kommer engasjement, og da blir gruppa god. Gruppa blir varmere etterhvert og du kan invitere til deltakelse med de minst angstfremmende aktivitetene først. For eksempel håndsopprekking. Når du opptrer trygg og viser at du aksepterer alle, vil også gruppa bli trygg.

Lykke til med foredraget ditt!