Vis meg ditt kjøleskap og jeg skal si deg hvem du er!

«Kom inn, inn i mitt hus, inn i mitt kjøleskap» … for sånn arter livet seg på Oppsal med fem barn i 20 års aldersspenn fra eldste til yngste. Jeg lever godt med ulåste dører, impulsiv middagsplanlegging, og om det er 2 eller 7 som kommer akkurat i dag. En drivkraft gjennom livet, privat som i jobb, har vært å forstå og forholde meg til ulike folk. «Når jeg blir voksen skal jeg bli pensjonatvertinne», koketterer jeg gjerne, noe alvor ligger i det, min faglige tyngde ligger i det å forstå hva ulike mennesker har behov for til enhver tid. Hva som befinner i kjøleskapet mitt eller ditt kan være med å fortelle en del av historien om hvem du er og hva du er opptatt av.

Folk er folk, men når vi kikker nærmere på den enkeltes tankesett og preferanser, så gir det mening å si at det er vanskelig å nå frem med ett og samme budskap.

For hvem er folka som lever rundt omkring i Norge, på Oppsal, Skøyen, Vikebygd, Å eller Kautokeino? Hva er vi opptatt av, og er det mulig å si noe generelt basert på fellestrekk eller noe spesifikt? Har sted noe å si for hvem du er? Hva med alder, kjønn utdannelse? Hvordan virker det hele inn på hva du er opptatt av? Introvert, ekstrovert, høy IQ, EQ? Hvordan lærer du best hvis du ikke liker teori? Hva hvis du ikke er praktisk anlagt i det hele tatt? Ikke er så god på verken muntlig eller skriftlig ferdigheter. Eller kanskje du – gud forby – er en som har vrangsida ut på det aller meste?

I Task er vi genuint opptatt av hvem folk er. Hvordan blir de inspirert? Hva får dem opp av stolen? Hva gjør at vi lærer og hvilken formidling passer best? Vi er sikre på at det finnes ulike veier til målet, innholdet må tilpasses hvem du er. Målgruppekjennskap og ikke minst personas-tenkning ligger i ryggmargen for oss i Task.

Ved bruk av personas er det viktig og grunnleggende å forankre godt, ikke trekke konklusjoner eller ta i bruk forslitte stereotypier. I Task bruker vi et generisk utviklet sett av personas, inspirert av både Carl Gustav Jungs arketyper og Pierre Bourdieus tanker om kulturell og økonomisk kapital. Det opprinnelige ordet persona betyr maske, sett fra Jungs tankesett så vil det være masken vi bærer i offentligheten for å passe inn i et bestemt bilde. Persona er derfor et resultat av sosial tilpasning som spiller en viktig rolle i møte med andre mennesker.

La oss se enda nærmere på disse personasene. Vi tar utgangspunkt i det generelle og overdrevne, tør å generalisere fordi de er tuftet på etablert psykologisk og sosiologisk tankegods. Men likevel, de gir ikke tilstrekkelig mening om de står alene, de må settes inn i en kontekst.

Jeg er ofte i prosjekt hvor vi skal nå både Simen Sosial og Kari Kompetent – begge jobber og har felles arbeidsgiver og skal til og med gjennom samme opplæringstiltak, men de tilgjengeliggjør seg læringsinnhold på vidt forskjellig måter. Simen Sosial kan være er kjøreskolelærer, han er den dyktigste og hyggeligste, men har aldri likt skole og teori. Kari Kompetent er sivilingeniør, svært realfaglig og strukturert i alt hun gjør, hun liker ikke for mye utenomsnakk og tull. Kan vi dekke læringsbehovet til begge på samme måte? Nei kanskje ikke, men ved å være bevisst så kan vi tilpasse innhold og opplegg, treffe dem bedre når vi vet hvem de er og hvordan de lærer best.

Ved å jobbe med de generelle personasene, fylle dem med behov og viten, og tilpasse dem fagområdet vi jobber i, tilpasser vi læringsmåte og innhold. Vi opererer som den beste lærer i et klasserom, hva trenger Simon, Kari? Hvordan får vi dem gjennom med mest mulig verdi ut av læringen?

Når det gjelder å få livet til å gå opp med mange barn, så kan jeg melde at det går fint, men jeg har også hatt god hjelp fra landsbyen og storfamilien. De er ganske så ulike disse fem, tross relativt like oppvekstsvilkår.